Gunns musikkbakgrunn startet i barndommen i Trondheim: Hun spilte fiolin fra 6-årsalderen og var ivrig korpsmedlem. I ungdomsskoletida kom lysten til å begynne med drama, men på den tida var det stort sett bare BUL som var aktuelt for unge teaterspirer i Trondheim, og Gunn kom aldri så langt at hun søkte seg inn der. Det har hun tatt igjen senere, under og etter skuespillerutdannelsen på NISS i Oslo. NISS – Nordisk Institutt for scene og studio - er en privat høgskole som utdanner scenearbeidere, lyd- og lysteknikere, skuespillere osv, kort sagt folk som vil jobbe både på og bak scenen.
Imidlertid, før Gunn kom til NISS hadde hun rukket å gjøre unna musikkpedagog-utdanning ved Høgskolen i Tromsø og bygget videre på den med musikkteater ved NTNU. Deretter ble det lesetimer med skuespiller Arne O. Reitan ved Trøndelag Teater før hun landet sin første ordentlige rolle utenom studiene, som Runa i Korsvikaspillet i Trondheim.

Etter å ha blitt ferdig med studiene i 2003 har Gunn jobbet både som utøvende kunstner, produsent og turnélegger ved Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT).
- Det er en veldig god erfaring å ha med seg; Jeg har blitt kjent med mange hyggelige kunstnere og kulturarbeidere i fylket og har lært mye om de praktiske tingene som må være på plass før man får en produksjon på beina og ut til folk. Selv om jeg hele tiden har ønsket å jobbe mest som utøver, har jeg hatt stor nytte av tida på MiNT.

I 2006 tok Gunn steget fra trygg jobb i det offentlige, med fast arbeidstid og feriepenger, til å bli frilanser og sin egen sjef. Dette skjedde etter at hadde hun flyttet fra Inderøy og tilbake til hjembyen.
- Jeg trivdes veldig godt i Nord-Trøndelag, og ser det ikke som umulig å etablere seg i Levanger eller Verdal. Miljøet er godt og mulighetene mange, men det var familien og vennene i Trondheim som ble mest avgjørende. Nå har jeg gjenopprettet kontakt med folk fra ungdomstida som holder på med liknende ting som jeg, og jeg trives kjempegodt her. Jeg har turnert mye i Nord-Trøndelag og har vært i alle kommunene unntatt Flatanger. Ulempen med distriktene er de lange avstandene, men jeg har jo selv sett at det finnes levende kulturkommuner i fylket, som Vikna og Nærøy.
- Nord-Trøndelag er et godt kulturfylke, men det forundrer meg at ikke fylkeskommunen har en tilskuddsordning for profesjonelle kunstnere, sånn som sørfylket har. Kanskje det er fordi amatørmiljøet står så sterkt at man føler at de profesjonelle ikke trengs for å lage et tilbud? Men hvis man vil at kulturen skal vokse i profesjonalitet, tror jeg det ville være en god tanke å støtte også dem.

Livet som frilanser har vært arbeidsomt, men bra, og Gunn har ikke manglet arbeid. Fra august 2007 fram til i sommer var kalenderen smekkfull av skoleopptredener, spel og musikkteaterforestillinger i både Sør- og Nord-Trøndelag.
For Den kulturelle skolesekken har Gunn produsert og spiller i to forestillinger: Konsertmysteriet og Mina og Grisefisken. Konsertmysteriet er en soloforestilling basert på Tor Åge Bringsværds bok Mesterdetektiven Fellini og Konsertmysteriet, mens hun i Mina og Grisefisken spiller sammen med Roar Kjølv Jenssen. Rasmus Rohde står for tekst og musikk.
Gunn Mogseth har også erfaring som konsertsanger, som da hun og gitarist Kristin Løseth Waade hadde en serie opptredener med forestillingen El cante jondo. Imidlertid ønsker hun helst å synge i teatersammenheng nå.

I skoleåret 2008/2009 tar Gunn med seg produksjonene sine og reiser til Sogn og Fjordane der hun skal turnere barneskolene en del uker. – I år har jeg ikke solgt meg inn like mye som forrige år. Det er godt å ha noen åpninger i kalenderen i tilfelle det skulle dukke opp tilbud, for eksempel en teaterjobb der jeg ikke må stå med alt ansvaret selv. Som frilanser har du stor frihet til å bestemme selv, men du må også være veldig disiplinert og selvstendig og ta på deg stort ansvar. Jeg har jo ikke bare vært administrator, men har fått masse spilleerfaring gjennom egenproduksjonene, så jeg tar gjerne på meg jobber der jeg ”bare” kan være utøver.